Ytre påvirkning: effekt på huden og bakteriene som lever der

Huden er til daglig utsatt for påvirkning fra omverdenen. Doktorgradsprosjektet studerte hvordan håndeksem og hudsymptomer fra hender og ansikt var forbundet med yrke og med hygienetiltak under covid-19 pandemien. Videre ble bakteriesammensetning på hendene og endring i denne undersøkt i forhold til ytre faktorer og hos dem med håndeksem. Med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT3) har en i prosjektet sett på årsaker til håndeksem. Undersøkelsen viste at 11% av deltakerne rapporterte håndeksem, mer vanlig hos kvinner og blant renholdere, bønder, helsearbeidere og industriarbeidere. Eksponering for rengjøringsmidler var den hyppigste årsaken til forverring av håndeksem blant både menn og kvinner. I en populasjon med ansatte i helsetjenesten, barnehage og renhold undersøkte en hvordan endring i hygienetiltak påvirket hudsymptomer det første året i pandemien. Resultatene viste en sammenheng mellom økte håndhygienetiltak, og økte eksemsymptomer på hender, håndledd og underarmer. Hyppigere bruk av maske og munnbind økte risikoen for hudsymptomer i ansiktet. I doktorgraden ble mikrobiom i hudprøver på hender blant deltagere i en befolkningsbasert multi-senter studie (RHINESSA) undersøkt. Hudprøvene ble tatt ved to tidspunkt, først i 2013-15 og deretter i begynnelsen av covid-19 pandemien (2020-21). Undersøkelser viste at alkoholbasert hånddesinfeksjon påført før prøvetakning ikke påvirket bakterieanalysene. Resultatene fra RHINESSA-studien viste en endring i bakteriesammensetningen på hender over tid, med høyere diversitet av bakterier ved oppfølgning enn ved studiestart. Det var forskjell i bakteriesammensetning mellom deltagere med håndeksem og de uten. Håndvask og bruk av fuktighetskrem påvirket bakteriefloraen, og det var forskjell mellom kvinner og menn.

Personalia

Hilde Kristin Vindenes er spesialist i hud- og veneriske sykdommer og arbeider som overlege ved Hudavdelingen og Yrkesmedisinsk avdeling, Haukeland universitetssjukehus. Doktorgradsarbeidet utgår fra Klinisk institutt 2, Universitetet i Bergen og Yrkesmedisinsk avdeling. Hovedveileder er forsker Randi J. Bertelsen og medveiledere er professor Cecilie Svanes og biostatistiker Stein Håkon Låstad Lygre.